Oppsummering av de siste 2 mndene

Innser at jeg har vaert ganske daarlig mht dette bloggprosjektet... 2 maaneder siden jeg skrev siste oppdatering! Sitter naa paa en internettcafe i Pokhara og er litt melankolsk, for imaarra drar jeg fra landsbyen og maa si hadet til alle jeg er blitt saa glad i! Ungene paa skola, laererne og ikke minst aama og baba... akkja.
Meen jeg kan proeve aa oppsummere hva jeg har gjort de siste 2 mndene. Foerst og fremst:

- Dro paa et 4-dagers elvekajakkurs for nybegynnere en maaneds tid siden. Skikkelig artig! Har gjort litt havkajakk foer, men elvekajakk falt definitivt i bedre smak. Vi trente mye teknikk i rolige stryk de foerste 2 dagene, laerte bla eskimorulla (som jeg faktisk fikk til!), men de siste dagene var mye mer utfordrende med mer "hvitt vann" og vanskelige stryk. Utrooooolig adrenalinkick! Skal definitivt fortsette med det naar jeg kommer tilbake til Norge. Guidene gjorde syke kajakktriks jeg ikke trodde var mulig, maten var fantastisk, og baalkos paa strendene om kvelden.. magisk!

- Ogsaa fikk jeg besoek av mamma, pappa og Astrid noen uker tilbake! Det var skikkelig fint aa see dem igjen, skjoent litt rart aa se dem i nepalesiske omgivelser (rart aa blande to saa forskjellige verdener). De ble med til landsbyen min og moette min nepalesiske familie, hvor de utvekslet hodeplagg - pappa fikk en typisk nepalesisk topi, mens aama og baba fikk skikkelige strikkeluer med hardangermoenster, haha. Deretter dro vi til Chitwan nasjonalpark! Bada med elefanter, red paa elefanter, jungelsafari til fots hvor vi saa nesehorn og aper og diverse andre dyr, kult! Vi saa ingen tigre da, men det var kanskje like greit. Men det var definitivt en opplevelse aa bo inni en nasjonalpark med sa mange ville dyr saa naert!

- Siste uke dro jeg og Binod, en nepalesisk venn, til Kathmandu, Bodanat, og moette ei dame vi begge kjenner som studerer tibetansk spraak og buddhisme. Veldig interessant aa bli introdusert til monkene som studerer ved monastriene der og faa hoere historiene deres fra Tibet!

Og naa er det paa tide aa dra tilbake og si farvel! Blir sikkert masse grining men jeg kommer iallefall ALDRI til aa glemme alt jeg har opplevd der. Og paa tirsdag kommer Marte Turtum til landet! Det blir utrolig fint aa bruke litt tid med henne her selv om det er uvisst akkurat hva vi skal gjoere - masse streiker naa for tida saa det er vanskelig aa planlegge. Saann er det i Nepal... haha

Det er sannsynlig at dette blir min siste post. Gleder meg masse til aa komme heim til Norge og treffe alle dere igjen! hadehade

CRAZY fargefestival!

Kjapp oppdatering! Drar tilbake til landsbyen i dag etter aa ha nytt et par fridager i Pokhara.
Loerdag var det "Holi"-feiring (fargefestival) i Pokhara. Ingen hadde forberedt meg paa galskapen! Da jeg gikk ut av doera om morgenen ble jeg moett av et massivt tog med folk, turister og nepalesere, som gikk AMOK med pulver i groent, blaatt, roedt, gult, rosa og lilla! Jeg hadde ikke tenkt noeye over hvilke klaer jeg burde ta paa meg, og ble noedt til aa soeke tilflukt i en butikk som solgte billige klaer, og fikk kjoept meg ei billig bukse og t-skjorte. Og det var jammen verdt det! Det var folk OVERALT, syngende, dansende, som kastet fargevannballonger og hadde vannkrig med farga vann, og en endeloes rekke med folk som kom og klina farge i ansiktet mitt og paa klaerne mine - tilslutt var det ikke mulig aa se hudfargen min gjennom all malinga! Sluttresultatet ble en herlig skittenbrungul farge, som var saa imponerende at flere folk kom bort til meg og spurte om de kunne faa tatt et bilde av meg (for som de sa, det saa ut som om jeg kom fra helvette). Jeg har vaska haaret mitt to ganger etter dette, men det er fremdeles groent! Haha. Lurer paa om det kommer til aa gaa bort noensinne..

Skulle ha skrivd mer, men har ikke tid!

Helsing Eline

Noen faa utvalgte bilder!

Kamal til venstre - kontaktpersonen min her i Nepal

Nepalimat! Smultring og roedfarga toerka pasta.. ikke min favoritt

Kamals svigerfamilie :)

Paa vei opp til landsbyen for foerste gang

Gaardsplassen vaar

Rommet mitt!

Her sover boeflene vaare

Foerste dag paa skola. Jeg ble mottatt av alle elevene, fikk blomster, applaus og krans rundt halsen.

Meg og laererne

Thaga - min favorittlaerer og hennes to soenner

Bippin! En elev paa skola

Meg og mine veldig toeffe elever under Soursottih-festivalen

Mye folk

Dette er fra avslutninga av den maanedslange festivalen vi feira i huset mitt! Her flettes det blomsterkranser

Inne i selve boennerommet

Jeg ble sminka opp i ekte nepalistil

Og naar det er fest spiser vi fra bladfat

Noen av de mannlige laererne

Bino, soestra mi! Her lager vi mat hver dag.

Publikum hver dag jeg gaar til skola

Bino i utrolig fin sari og ektemannen

Paa vei ned fra landsbyen for aa starte et nytt liv sammen

Tatt fra taket av bussen som gaar opp til landsbyen en gang daglig

Her lages det mel av knuste maiskorn

Eksamen

Utafor laerervaerelset

Bippin, meg og Santos

Bippin, Rajib (laerer) og Santos.

Dans og fest

Fra trekkinga!

Charlotte i fjellet

Dominique, meg og Olivier

Lunsj paa MBC

Endelig ABC!

Ganske fint

Paaskestemning!

veldig norsk

Annapurna basecamp!

Har akkurat kommet heim fra en vannvittig fin (men hard) 9-dagers fjelltur i Annapurnas trakter!  Charlotte (en engelsk voluntoer fra samme organisasjon som meg) og en guide ved navn Prem var mitt reisefoelge. Jeg bruker vanligvis ikke aa vaere en (saa stor) ulykkesfugl, men allerede FOER turen begynte greide jeg aa havne i troebbel: paa vei ned til Pokhara greide jeg aa vrikke ankelen skikkelig, saa turen maatte utsettes et par dager. Og da vi endelig kom i gang, og hadde vaar foerste dag i fjellandsbyen Tikkedhunga, var jeg dum nok til aa drikke vann rett fra springen! Dagen etterpaa gikk jeg paa dass sikkert over 40 ganger, med NULL energi, men jeg kara meg opp alle de 4000 trappetrinna til neste fjellandsby Ghorepani... foelgende natt kasta jeg opp! Men heldigvis fant vi en (noe luguber) medisinpost, hvor jeg fikk noe medisin som hjalp veldig.
Greide aa nyte de neste dagene, og ta innover meg den fantastiske naturen rundt Himalayafjellene. For den er virkelig fantastisk! Knallroede Rhododendrontraer som dekker jordene, koselige smaa Nepalihus i forskjellige farger, yak-okser, hester, hunder, og hoener overalt, nydelig utsikt til Himalayafjellene, buddhistflagg hengende fra traerne...

Bestemte meg for aa proeve aa dra til Annapurna basecamp, saa den 4. dagen sa jeg hadet til Charlotte og Prem, og dro alene videre. Jeg slo etterhvert foelge med Olivier, en Canadisk mann paa tretti, og to belgiske venner paa 50, Patricia og Domonique. Veldig trivelige folk! Den 7.ende dagen naadde vi endelig ABC (4170 hoegdemeter), en helt nydelig plass. Den ligger midt mellom 7 forskjellige topper paa over 6000 meter. Da vi gikk ned igjen kasta jeg opp IGJEN, veit ikke om det var hoydesyke eller det samme som foer, saa Olivier og Dominique  var snille nok til aa baere sekken min, men selv da gikk det snegletregt...

Siste stopp den 8. dagen var en varm kilde, som gjorde underverker for stive muskler etter aa ha klatra sikkert over 50 000 trappetrinn. Naa befinner jeg meg i Pokhara, ganske mye brunere og et par kilo lettere, og har akkurat nytt en deilig massasje med varme steiner. Imaarra baerer det tilbake til Bankawa og livet med aama og baba. Gleder meg til aa se alle sammen igjen, tilogmed de gaerne ungene paa skola! Skal proeve aa legge ut noen bilder foer jeg drar imaarra, hvis jeg finner ut hvordan det gjoeres...

Eline

Updates

Ny oppdatering! Hurra! Maa si jeg setter pris paa stoetten og kommentarene jeg har faatt her, veldig koselig! Men foerst og fremst: til alle som har lyst til aa sende meg brev\kort\... (regner med det gjelder de fleste, haha), har jeg naa en postadresse! Den er som foelger:

Eline Chr. Vaage c\o M. Buddhi Gahatrat
Village Dulegauda V.D.C. Word no. 4
West Dist. No. 3 Tanhun
NEPAL

Alle oppdateringer og tegn paa liv fra Norge vil mottas med stor takknemlighet! Jeg har jo ikke mulighet til aa foelge med paa hva som skjer (paa facebook og ellers). I foelge familien min skal det vaere mulig aa sende hva det skal vaere i posten, men det tar TID.


Ellers oppdatering: livet i Nepal begynner aa gaa seg litt mer til naa. Jeg begynner aa bli vant til aa bli konstant observert og kommentert, og jeg blir ikke fullt saa fornaerma lenger naar de mannlige laererne vil vite hva jeg veier, eller rektor spoer "Eline miss! Are you a little fat?". Heimlengselen er ogsaa bedre, selv om jeg tenker veldig mye paa venner og familie (spesielt mitt nye tantebarn Solrun!). Det viser seg at Nepal har ekstremt mange helligdager. De har over 100 forskjellige kaster som alle har en helligdag hver, og i tillegg har de en haug guder som ogsaa maa feires. I gaar var det full fest paa skola, det var helligdag for Sorsatti (gudinnen for utdanning), saa skolen var full av syngende og dansende gutter og jenter i sari, masse frukt, mat, opplesning og boenn fra ei bok paa Sanskrit, og jeg fikk helt sjukt mye "Tika" i panna (roedfarga ris) av studentene. Jeg maatte selvsagt danse. Igjen og igjen.


Ellers har jeg, Charlotte (en annen voluntoer i Pokhara) og Rajib (en laerer paa 23 paa skola mi) vaert i Lumbini! Foedestedet til Buddha. Det skal definitivt ikke gjentas. Lumbini var vakkert, med utrolig storslaatte buddhistiske tempel, men bussreisa dit var helt forferdelig. 12 timer i trang, overfylt buss, med indisk skjaerende musikk paa fullt volum (hoeres ut som om de har sluppi laus en haug katter og spilt inn vraelinga), verdens mest svingete og humpete vei, hasjroeykende passasjerer... herlig. Natta foer overnatta jeg til ei av laererne Thaga, ei helt fantastisk dame! Selv om hun er 40 aar foelte jeg det som om jeg var paa ordentlig venninneovernattingsparty. Hun laante meg klaer (saa utrolig komisk ut, de var selvsagt altfor smaa), laga utrolig god mat, ogsaa delte vi baade seng og dyne og laa og fniste og prata halve natta.

Det er interessant aa see hvordan kastesystemet fremdeles spiller en veldig stor rolle i Nepal. Etternavnet deres er jo ogsaa kastenavnet. Selv om Nepal offisielt er "kasteloest", er det veldig vanskelig aa faa jobb hvis man kommer fra en lavkaste, og vanskelig aa gifte seg dersom man er fra forskjellige kaster. Broren i familien min ville gifte seg med ei jente fra en lavkaste, men fikk ikke lov av foreldra sine - da ville han ha gaatt fra middelkaste til lavkaste. Aa ha to koner er heller ikke uvanlig paa landsbygda, selv om det ogsaa er ulovlig. En av laererne paa skola mi har to koner (og vil gjerne at jeg skal bli den tredje).

Jeg ser veldig nepalesisk ut naa. Med ring nesa og oere (ja, jeg har fatt infeksjon, trass Hannes raad om aa rense) og nepali drakt : "kourta sourual", og saa er jeg blitt en del brunere (bare i ansiktet og paa hendene, da, kan ikke vise legger eller skuldre). Sola blir stadig sterkere her! Naa maa jeg stikke. Har enda ikke faatt til aa dratt paa fjellet, men det blir forhaapentligvis til uka. Iallefall blir det paragliding paa loerdag. Vi snakkes!

Eline

PS: ang tigeren i landsbygda. Det viser seg at den angrep to damer i landsbygda i fjor, naar de var ute og hogde ved! De slapp fra det med livet i behold, fordi de greide aa skade tigeren med knivene de hadde med. Gah! Ikke morsomt aa tenke paa naar man maa paa do midt paa natta. Haha

Namaste!!

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle lage en blogg, men har innsett at det faktisk er eneste maate aa kommunisere med slekt og venner paa her. Saann er det naar man bor i en landsby uten telefondekning og internett! Det blir ingen fancy blogg med bilder, saa hovedinteressen ligger nok hos mine foreldre.

Naa har jeg vaert i Nepal i 3 uker, og det foeles som om jeg har vaert her i 3 aar allerede! Jeg vet ikke hvor jeg skal starte, men jeg skal gi det et forsoek. Landsbyen jeg bor i er utrolig flott - fantastisk natur rundt! Vi har jungel paa alle kanter og fjell saa hvis jeg gaar i en times tid kan jeg se Himalaya fra en topp i naerheten. Men det har jeg enda ikke gjort, fordi jeg faar ikke lov til aa gaa noe sted alene, delvis fordi jeg er jente, og delvis fordi det er en tiger med en beibi som kommer til landsbyen om natta og spiser opp geitene her. Men den har aldri angrepet mennesker da, saa det er trygt saa lenge man ikke er alene. Og det er aper her ogsaa! Hjemmet mitt er veldig enkelt, uten vann (bare i en spring ute paa gardsplassen... jeg tok min foerste ordentlige vask paa 2 uker i dag, tok en svoemmetur i innsjoen i Pokhara, kaldt men herlig!) og med elektrisitet som kommer og gaar (mest gaar egentlig). Jeg bor i en middelkastefamilie, saa de har ikke mye, men de har nok mat (spiser daal baat - masse ris med tilbehoer - to ganger om dagen, saa jeg blir ikke tynn iallefall) og bruker fine klaer. Naa er det bare jeg, aama og baaba som bor sammen, soestra mi paa 18 aar har flytta ut med ektemannen sin, og broren min har dratt til Katar og skal vaere der i 2 aar. Det er ganske utfordrende aa vaere hjemme med aama, for hun snakker ingenting engelsk, og min nepali er minimal! Men vi faar til aa kommunisere, paa ett vis.

Akkurat naa er det en hindufestival som heter Soustanih her, saa hver morra og kveld er det boenn med hoeytlesning fra ei gammel hindubok, vi faar roedfarga ris i panna, kokosnotter og sukkerroer (veldig godt!) til aa spise og noen ganger er det sang og dans etterpaa. Jeg har ogsaa dansa faktisk, blei kasta ut foran en hel droess med folk. Det var sikkert underholdende aa se min klumsete etterligning av Nepalifolkedans.

Paa skola faar jeg utrolig mye oppmerksomhet! Baade av laerere og elever (og foroevrig ellers i landsbyen). Laererne er utrolig koselige og alle ringer meg titt og ofte for aa hoere om jeg har spist og om alt er bra. Og jeg har en hel tropp som foelger meg til og fra skola (igjen... jeg kan ikke gaa alene). Engelsken til elevene (og laererne) er ikke mye aa skryte av da. Det er veldig vanskelig aa vite hva man skal gjoere, for elevene skjoenner ingenting av pensum og de har eksamen om 2 maaneder! Jentene er spesielt daarlige ettersom de ikke kan gjoere hjemmelekser men maa hjelpe til med matlaging etc heime. Wrae. Men jeg proever saa godt jeg kan.

Imaarra skal jeg tilbake til landsbyen, men naa skal jeg ut aa spise paa en lokal restaurant i Pokhara sammen med noen franskmenn og tyskere jeg moette i byen. Og imaarra skal jeg pierce en "pulyo" i nesa! (nepali ring alle damer her har). Hoho. Og om ei uke blir det fjelltur i Himalaya... fantastisk! Livet generelt her er bra men veldig intenst og utfordrende. Saa mine tanker er ofte innom venner og familie i Norge! Savner dere og skriver igjen om en ukes tid. Kanskje.

Hugleik fraa Nepal