Ny oppdatering! Hurra! Maa si jeg setter pris paa stoetten og kommentarene jeg har faatt her, veldig koselig! Men foerst og fremst: til alle som har lyst til aa sende meg brev\kort\... (regner med det gjelder de fleste, haha), har jeg naa en postadresse! Den er som foelger:
Eline Chr. Vaage c\o M. Buddhi Gahatrat
Village Dulegauda V.D.C. Word no. 4
West Dist. No. 3 Tanhun
NEPAL
Alle oppdateringer og tegn paa liv fra Norge vil mottas med stor takknemlighet! Jeg har jo ikke mulighet til aa foelge med paa hva som skjer (paa facebook og ellers). I foelge familien min skal det vaere mulig aa sende hva det skal vaere i posten, men det tar TID.
Ellers oppdatering: livet i Nepal begynner aa gaa seg litt mer til naa. Jeg begynner aa bli vant til aa bli konstant observert og kommentert, og jeg blir ikke fullt saa fornaerma lenger naar de mannlige laererne vil vite hva jeg veier, eller rektor spoer "Eline miss! Are you a little fat?". Heimlengselen er ogsaa bedre, selv om jeg tenker veldig mye paa venner og familie (spesielt mitt nye tantebarn Solrun!). Det viser seg at Nepal har ekstremt mange helligdager. De har over 100 forskjellige kaster som alle har en helligdag hver, og i tillegg har de en haug guder som ogsaa maa feires. I gaar var det full fest paa skola, det var helligdag for Sorsatti (gudinnen for utdanning), saa skolen var full av syngende og dansende gutter og jenter i sari, masse frukt, mat, opplesning og boenn fra ei bok paa Sanskrit, og jeg fikk helt sjukt mye "Tika" i panna (roedfarga ris) av studentene. Jeg maatte selvsagt danse. Igjen og igjen.
Ellers har jeg, Charlotte (en annen voluntoer i Pokhara) og Rajib (en laerer paa 23 paa skola mi) vaert i Lumbini! Foedestedet til Buddha. Det skal definitivt ikke gjentas. Lumbini var vakkert, med utrolig storslaatte buddhistiske tempel, men bussreisa dit var helt forferdelig. 12 timer i trang, overfylt buss, med indisk skjaerende musikk paa fullt volum (hoeres ut som om de har sluppi laus en haug katter og spilt inn vraelinga), verdens mest svingete og humpete vei, hasjroeykende passasjerer... herlig. Natta foer overnatta jeg til ei av laererne Thaga, ei helt fantastisk dame! Selv om hun er 40 aar foelte jeg det som om jeg var paa ordentlig venninneovernattingsparty. Hun laante meg klaer (saa utrolig komisk ut, de var selvsagt altfor smaa), laga utrolig god mat, ogsaa delte vi baade seng og dyne og laa og fniste og prata halve natta.
Det er interessant aa see hvordan kastesystemet fremdeles spiller en veldig stor rolle i Nepal. Etternavnet deres er jo ogsaa kastenavnet. Selv om Nepal offisielt er "kasteloest", er det veldig vanskelig aa faa jobb hvis man kommer fra en lavkaste, og vanskelig aa gifte seg dersom man er fra forskjellige kaster. Broren i familien min ville gifte seg med ei jente fra en lavkaste, men fikk ikke lov av foreldra sine - da ville han ha gaatt fra middelkaste til lavkaste. Aa ha to koner er heller ikke uvanlig paa landsbygda, selv om det ogsaa er ulovlig. En av laererne paa skola mi har to koner (og vil gjerne at jeg skal bli den tredje).
Jeg ser veldig nepalesisk ut naa. Med ring nesa og oere (ja, jeg har fatt infeksjon, trass Hannes raad om aa rense) og nepali drakt : "kourta sourual", og saa er jeg blitt en del brunere (bare i ansiktet og paa hendene, da, kan ikke vise legger eller skuldre). Sola blir stadig sterkere her! Naa maa jeg stikke. Har enda ikke faatt til aa dratt paa fjellet, men det blir forhaapentligvis til uka. Iallefall blir det paragliding paa loerdag. Vi snakkes!
Eline
PS: ang tigeren i landsbygda. Det viser seg at den angrep to damer i landsbygda i fjor, naar de var ute og hogde ved! De slapp fra det med livet i behold, fordi de greide aa skade tigeren med knivene de hadde med. Gah! Ikke morsomt aa tenke paa naar man maa paa do midt paa natta. Haha
Eline Chr. Vaage c\o M. Buddhi Gahatrat
Village Dulegauda V.D.C. Word no. 4
West Dist. No. 3 Tanhun
NEPAL
Alle oppdateringer og tegn paa liv fra Norge vil mottas med stor takknemlighet! Jeg har jo ikke mulighet til aa foelge med paa hva som skjer (paa facebook og ellers). I foelge familien min skal det vaere mulig aa sende hva det skal vaere i posten, men det tar TID.
Ellers oppdatering: livet i Nepal begynner aa gaa seg litt mer til naa. Jeg begynner aa bli vant til aa bli konstant observert og kommentert, og jeg blir ikke fullt saa fornaerma lenger naar de mannlige laererne vil vite hva jeg veier, eller rektor spoer "Eline miss! Are you a little fat?". Heimlengselen er ogsaa bedre, selv om jeg tenker veldig mye paa venner og familie (spesielt mitt nye tantebarn Solrun!). Det viser seg at Nepal har ekstremt mange helligdager. De har over 100 forskjellige kaster som alle har en helligdag hver, og i tillegg har de en haug guder som ogsaa maa feires. I gaar var det full fest paa skola, det var helligdag for Sorsatti (gudinnen for utdanning), saa skolen var full av syngende og dansende gutter og jenter i sari, masse frukt, mat, opplesning og boenn fra ei bok paa Sanskrit, og jeg fikk helt sjukt mye "Tika" i panna (roedfarga ris) av studentene. Jeg maatte selvsagt danse. Igjen og igjen.
Ellers har jeg, Charlotte (en annen voluntoer i Pokhara) og Rajib (en laerer paa 23 paa skola mi) vaert i Lumbini! Foedestedet til Buddha. Det skal definitivt ikke gjentas. Lumbini var vakkert, med utrolig storslaatte buddhistiske tempel, men bussreisa dit var helt forferdelig. 12 timer i trang, overfylt buss, med indisk skjaerende musikk paa fullt volum (hoeres ut som om de har sluppi laus en haug katter og spilt inn vraelinga), verdens mest svingete og humpete vei, hasjroeykende passasjerer... herlig. Natta foer overnatta jeg til ei av laererne Thaga, ei helt fantastisk dame! Selv om hun er 40 aar foelte jeg det som om jeg var paa ordentlig venninneovernattingsparty. Hun laante meg klaer (saa utrolig komisk ut, de var selvsagt altfor smaa), laga utrolig god mat, ogsaa delte vi baade seng og dyne og laa og fniste og prata halve natta.
Det er interessant aa see hvordan kastesystemet fremdeles spiller en veldig stor rolle i Nepal. Etternavnet deres er jo ogsaa kastenavnet. Selv om Nepal offisielt er "kasteloest", er det veldig vanskelig aa faa jobb hvis man kommer fra en lavkaste, og vanskelig aa gifte seg dersom man er fra forskjellige kaster. Broren i familien min ville gifte seg med ei jente fra en lavkaste, men fikk ikke lov av foreldra sine - da ville han ha gaatt fra middelkaste til lavkaste. Aa ha to koner er heller ikke uvanlig paa landsbygda, selv om det ogsaa er ulovlig. En av laererne paa skola mi har to koner (og vil gjerne at jeg skal bli den tredje).
Jeg ser veldig nepalesisk ut naa. Med ring nesa og oere (ja, jeg har fatt infeksjon, trass Hannes raad om aa rense) og nepali drakt : "kourta sourual", og saa er jeg blitt en del brunere (bare i ansiktet og paa hendene, da, kan ikke vise legger eller skuldre). Sola blir stadig sterkere her! Naa maa jeg stikke. Har enda ikke faatt til aa dratt paa fjellet, men det blir forhaapentligvis til uka. Iallefall blir det paragliding paa loerdag. Vi snakkes!
Eline
PS: ang tigeren i landsbygda. Det viser seg at den angrep to damer i landsbygda i fjor, naar de var ute og hogde ved! De slapp fra det med livet i behold, fordi de greide aa skade tigeren med knivene de hadde med. Gah! Ikke morsomt aa tenke paa naar man maa paa do midt paa natta. Haha
Artig å få lov å følga deg på bloggen! :) -Men du er sakna på BBT, berre så det er sagt!
ReplyDelete